Det har i de siste par årene vært snakk om en betydelig økning i bedrifters kostnader på skytjenester. I USA snakker man om dette som «Cloudflation» – på norsk; Skyflasjon. Skyflasjon fører til fremvekst av hybride modeller. Det er flere grunner til at norske bedrifter nå opplever Skyflasjon. Her er noen av dem.
Skytjenester fra de store leverandørene har til nå vært underpriset
Det er en kjensgjerning at de store tilbyderne som Microsoft, Amazon og Google ønsker økt lønnsomhet på sine skyplattformer som Azure, AWS og Google Cloud. AWS har siden 2006 da de først lanserte sin skyplattform endret prisen over hundre ganger. På Google Cloud plattformen har man tradisjonelt fått kredittpoeng som ny kunde. Her gjelder altså «første dose er gratis» prinsippet. Vi ser nå at prisene er på vei opp og startbonuser er redusert for mange kundegrupper. Microsoft økte sine priser på lisenser tidligere i år. For eksempel steg prisene i mars 2022 på Office365 pakken med mellom 9 og 20% avhengig av hva slags program man er på.
Strategisk prising av skytjenester for å oppnå markedsandeler er allerede nå mer eller mindre historie. Man er kommet til et punkt med en kritisk masse hvor lønnsomhet nå er fokus. Da går prisene opp. De stordriftsfordelene man over tid har oppnådd med stadig voksende kundemasse ser også ut til å være tatt ut på dette stadiet og vil derfor ikke påvirke prisingen i positiv retning for kundene. En sterk dollar mot en svakere norsk krone gjør selvsagt ikke saken bedre.
Mangel på disiplin, god orden og kontroll, fører til at kostnadene løper løpsk
Mange bedrifter som satser på å kjøre alt av IT-systemer opp i skyen har en forventning om at man skal spare kostnader ved å redusere antall hoder i IT-avdelingen. Det viser seg imidlertid at et redusert behov for IT-teknikere oppveies av behovet for kompetanse og ressurser innen forvaltning og kontroll over bedriftens IT-strategi og drift.
Mange bedrifter får også sjokk når fakturaene for bruken av data kommer. Særlig gjelder dette i tilfeller hvor det er mye data som lastes opp i skyen og som skal hentes ut igjen eller man kjører backup og lagring av store mengder data som overføres mellom brukerne og skyløsningen. Det er som regel veldig rimelig å laste opp data, mens taksameteret går varmt når du skal ta dem ut igjen.
Noe av utfordringen med å holde kontroll på IT-kostnadene er at skillet mellom IT-avdelingen og økonomiavdelingen er for skarpt. Særlig i bedrifter med sterkt fokus på utvikling av applikasjoner og med et raskt «time to market» perspektiv. Det er så utrolig enkelt og fort gjort å booke ressurser i skyen. Det er jo også noe av poenget med å bruke den. Faren er imidlertid stor for at man overbooker ressursene og ender opp med en høyere kost enn nødvendig. Videre er det vanskelig for en bedrift, som har basert seg på skytjenester i en fase hvor det var optimalt ift. enkelhet og tempo, og skulle omstille seg å ta kontroll over egen infrastruktur. Selv om det fra et økonomisk perspektiv vil være det eneste riktige. Hardware kostnader, kostnader til kompetanse og risiko for nedetid på tjenester i migrasjonsprosessen vil hindre en beslutning om å ta ting ut av skyen. Samtidig vil nok en innrømmelse av skyen kanskje ikke var løsningen på alle IT-utfordringer likevel, sitte langt inne for mange.
En annen åpenbar årsak til skyflasjon er selvsagt de ekstreme strømprisene
Strømprisene har steget kraftig – særlig det siste året. Det gjelder for de fleste land i vår del av verden hvor skytjenester produseres. For selv om vi snakker om å dytte IT-tjenester opp i skyen, så produseres disse tjenestene på bakken i et datasenter. I datasenteret brukes det strøm til datamaskiner og IT-utstyr og det brukes strøm til å sørge for en arbeidstemperatur de kan leve med.
For leverandører av skytjenester treffer en mangedobling av kostnader for strøm hardt. Majoriteten av datasenteroperatører i Norge har tradisjonelt kjøpt strøm til spotpris og viderefakturert sine kunder med et påslag for kjøling og administrasjon. Noen år tilbake da strømprisen vaket rundt 30 øre var ikke dette et så stort tema og utgjorde da heller ikke så mye av den totale produksjonskostnaden. Nå opplever mange at strømkostnadene er den største posten i regnearket. Denne kostnaden må tas inn igjen og da er økte priser til sluttbrukeren det mest sannsynlige resultatet.
Det er derfor viktigere enn noensinne for datasenteroperatørene og være så effektive som mulig. Man må effektivisere og spare strøm på alle mulige måter ved å ta i bruk ny teknologi og teste ut nye innovative metoder for å få ned kostnadene.
Økning i hybride modeller
Vi ser som nevnt tidligere at en del IT-systemer «ramler ut av skya» fordi de enten blir for kostbare å ha der, eller de må driftes lokalt pga. utfordringer med compliance, lovverk, etc. Alternativet er altså å etablere en privat sky ved siden av de tjenestene man kjøper i Azure, AWS, Google, etc. Da er vi tilbake til god gammel Co-location i et lokalt datasenter hvor man oppnår god konnektivitet sammen med høy oppetid. Systemene driftes gjerne av en tredjepart. I tillegg er det mulig å kjøpe strøm til fastpris for ulike terminer fremover i tid. Da har man alle forutsetninger for å holde god kontroll og forutsigbarhet på bedriftens IT-kostnader.
Det å ta tilbake deler av egen IT-infrastruktur for å redusere kostnader fra en økende skytjenestepris kommer til å øke i trend fremover. Vi tror det enorme trykket fra de store konsulentselskapene på å få absolutt alt av sine kunders IT-behov opp i skyen, vil dreie mer i retning av en mer optimalisert portefølje hvor man balanserer mellom hvilke deler av IT-behovet som bør ligge i skyen og hva man bør ta kontroll på selv.
Nordic Hub Data Centers har et kontinuerlig fokus på innovasjon og gode løsninger for optimal drift
Vi i Nordic Hub Data Centers jobber kontinuerlig for å optimalisere driften i våre datahaller. God balanse mellom IT-last og kjøling, optimalisering av kjølingen med gjenbruk av overskuddsvarme og fokus på oppgradering av de delene av infrastrukturen hvor vi kan hente ut besparelser, selv om de tilsynelatende kan være marginale, er viktige elementer i vår strategi.
For å nevne et eksempel så er vår prototype på en plantevegg inne i en datahall et element i denne strategien. Riktig luftfuktighet er viktig for å redusere oppbygging av statisk elektrisitet og øke kjøleeffekten i et datasenter. Ved å bruke planter i stedet for de tradisjonelle luftbefukterne reduserer vi bruk av strøm for å koke vann til damp. I tillegg binder plantene støv samtidig som de reduserer støy fra datautstyr som er en plage for driftspersonell.
Dielektrisk kjøling er et annet eksempel. Dette er kjøling som baseres på at datamaskinene senkes ned i en ikke-ledende væske i stedet for å kjøles med kald luft. Med dette oppnår man en meget god kjøleeffektivitet, det er enklere å utnytte overskuddsvarme, samt at en slik løsning støyer vesentlig mindre.
Ved å legge våre datasentre i nærheten til byer oppnår NHDC fordeler ved høyere oppetid, levering av fjernvarme, kortere reisevei for personell og lavere kostnader for våre kunder.
